· Tilleggsbygg  · 5 min lesetid

Laftet badstue — konstruksjon, plassering og ovn

En laftet badstue er et tilleggsbygg som kombinerer tradisjonell tømmerkonstruksjon med de ekstreme kravene badstuerommet stiller til varme- og fukthåndterin...

En laftet badstue er et tilleggsbygg som kombinerer tradisjonell tømmerkonstruksjon med de ekstreme kravene badstuerommet stiller til varme- og fukthåndterin...

En laftet badstue er et tilleggsbygg som kombinerer tradisjonell tømmerkonstruksjon med de ekstreme kravene badstuerommet stiller til varme- og fukthåndtering. Tømmervegger gir en naturlig varmebuffer og slipper deg unna isolering i selve badsturommet, men tak, gulv og dampsperre krever ekstra omtanke.

Tømmerkonstruksjonen

Tømmerdimensjonen har direkte innvirkning på badstuens isolasjonsevne. For helårsbruk anbefales minst 8 tommer (omtrent 20 centimeter). Furu isolerer omtrent 16 prosent dårligere for hver tomme du går ned i dimensjon. Ved byggesett i profilerte lamellplanker er typiske veggtykkelser fra 44 til 70 millimeter. De tynneste plankene fungerer for sommerbadstuer, men for vinterbruk bør du velge 70 millimeter eller tykkere.

Hjørneforbindelsene er kritiske for tetthet og stabilitet. Vanlige knutetyper for laftede badstuer er kinningslaft (norsk tradisjonell teknikk), svalehaleknute (god strekkfasthet), kryssknute (enklere å utføre, vanlig i byggesett) og diamantsadelknute (finsk teknikk med svært god tetthet). Mellom stokkene brukes mose, never eller moderne tetningsmaterialer. Utette laftehjørner gir merkbart varmetap.

En tømmerkonstruksjon setter seg 3 til 6 prosent av vegghøyden de første årene etter hvert som treet tørker. For en badstue med 2,2 meter vegghøyde betyr det 7 til 13 centimeter. Dør- og vinduskarmer må monteres med settingsmargin, altså et mellomrom øverst som dekkes med komprimerbart isolasjonsmateriale.

Fundament og drenering

En frittstående laftet badstue krever stabilt og frostfritt fundament. Ringmur i betong er den tradisjonelle løsningen som gir god stabilitet og mulighet for inspeksjon under bygget. Plate på mark fungerer godt for mindre badstuer. Søylefundament på betong- eller stålpilarer egner seg i ulendt terreng og gir god ventilasjon under bygget. Skruefundament er en nyere løsning med minimalt terrenginngrep.

God drenering beskytter tømmeret mot fukt fra grunnen. Drensrør rundt fundamentet med fall mot et naturlig avløp eller en infiltrasjonsgrøft er anbefalt. Terrenget rundt badstuen bør helle bort fra bygget. Stående vann ved fundamentet er den raskeste veien til råte i bunnstokken.

Vegger, tak og dampsperre

Fordelen med laft er at ytterveggene i tømmer ikke trenger ytterligere isolering i badsturommet, forutsatt tilstrekkelig tømmerdimensjon. Tømmerets masse fungerer som varmebuffer: det lagrer varme og frigjør den gradvis, noe som gir jevn og behagelig temperatur.

Taket er derimot den mest kritiske delen av badstuens varmeisolasjon. Varm luft stiger, og et dårlig isolert tak gir stort varmetap. Minimum 150 millimeter mineralull anbefales, gjerne 200 millimeter for badstuer i kaldt klima.

Aluminiumsfolie brukes som dampsperre i badsturommet. Den reflekterer varme tilbake inn i rommet og hindrer fuktgjennomgang. Dampsperren plasseres på den varme siden av isolasjonen, nærmest badsturommet. Alle skjøter tapes med aluminiumstape. Bak trepanelet skal det alltid være minst 50 millimeter isolasjon, aldri sponplater, gipsplater eller plast.

Mellom tømmerveggen og det innvendige panelet i badsturommet bør det være en luftspalte mot ytterveggen. Denne spalten tillater sirkulasjon og forhindrer at kondens bygger seg opp i konstruksjonen.

Innvendig panel og trevalg

Panelet i badsturommet skal tåle høy varme og fuktighet uten å avgi harpiks. Osp er det foretrukne treslaget. Det inneholder ingen harpiks og har lav varmeledningsevne, slik at panelet ikke føles brennende varmt mot huden. Termobehandlet tre er et alternativ som gir et mørkt, dekorativt utseende og god holdbarhet. Sedertre (Western Red Cedar) har naturlig motstand mot fukt og avgir en behagelig duft, men er vesentlig dyrere.

Furu bør unngås som innvendig panel i badsturommet. Harpiksen i furu smelter ut ved høye temperaturer og blir klebrig og ubehagelig mot hud. Som konstruksjonsvirke i ytterveggene fungerer furu utmerket, det er bare i det varme badsturommet at harpiksproblemet oppstår.

Play

Plassering og brannkrav

En frittstående badstue bør plasseres med tilstrekkelig avstand til hovedhytta. Minimum 8 meter mellom vedfyrt badstue og hovedbygg i tre anbefales for å redusere risikoen for brannspredning. Ved kortere avstand kan det kreves brannsikrende tiltak. Avstand til nabogrense er minimum 1 meter for bygg under 50 kvadratmeter som oppføres uten søknad.

Plasseringen bør ta hensyn til terreng, vindforhold og nærhet til vann. Nær en innsjø eller bekk gir mulighet for tradisjonell avkjøling mellom badstuøkter, men husk byggegrense mot vassdrag (typisk 50-100 meter). Der naturlig vann mangler, er badestamp, kaldtvannskar eller snø gode alternativer.

Stier mellom hytta og badstuen bør være belyste for bruk vinterkvelder. En avstand på 5 til 15 meter fra hovedhytta gir en god balanse mellom praktisk nærhet og brannmessig avstand.

Ovnsvalg og dimensjonering

Hovedregelen for dimensjonering er omtrent én kilowatt per kubikkmeter romvolum. Et badsturom på 2 ganger 2 meter med 2 meter takhøyde (8 kubikkmeter) trenger en ovn på rundt 8 kilowatt. Tunge materialer som stein eller betong, store vindusflater og dårlig isolasjon krever høyere effekt.

Vedfyrt ovn gir en autentisk opplevelse med myk varme og uavhengighet fra strømnettet. Oppvarmingstiden er 30 til 60 minutter. Tunnelmodeller med vedinnmating fra et tilstøtende rom holder badsturommet renere. Elektrisk ovn er raskere (20 til 40 minutter) og enklere å styre, men krever stabil strøm med minst 32 ampere.

For ovnens steintype anbefales diabas eller olivin. Begge tåler kraftig oppvarming og rask avkjøling uten å sprekke. Olivin finnes naturlig i Norge, blant annet i Nordfjord. Steinene bør skiftes hvert til annethvert år ved hyppig bruk.

Play

Ventilasjon

God ventilasjon er kanskje det mest undervurderte elementet i en badstue. Luften bør skiftes minst seks ganger i timen. Tilluftventilen plasseres lavt, nær ovnen, slik at innkommende luft varmes raskt opp. Avtrekksventilen plasseres høyt på motstående vegg, diagonalt overfor tilluften, med dobbelt så stor åpning som tilluften.

Naturlig ventilasjon (selvtrekk) anbefales for frittstående badstuer. Den tilpasser seg automatisk, krever ingen strøm og er vedlikeholdsfri. Etter bruk bør alle ventiler og dør åpnes for grundig uttørking — dette er like viktig som ventilasjon under bruk, og forhindrer mugg og råte i konstruksjonen.

Play

Nøkkelpunkter

  • Tømmerdimensjon på minst 8 tommer (20 centimeter) anbefales for helårsbruk, tynnere for sommerbruk
  • Laftevegger trenger ikke isolering i badsturommet, men taket må ha minst 150 millimeter mineralull og aluminiumsfolie som dampsperre
  • Osp er det foretrukne panelmaterialet innvendig på grunn av lav varmeledningsevne og fravær av harpiks
  • Minimum 8 meter avstand til hovedbygg i tre anbefales for vedfyrte badstuer
  • Dimensjonér ovnen etter romvolum: omtrent én kilowatt per kubikkmeter, justert for materialer og isolasjon
  • Luften i badsturommet bør skiftes minst seks ganger i timen, med tilluft lavt ved ovnen og avtrekk høyt på motstående vegg
Tilbake til alle artikler

Relaterte artikler

Se alle artikler »
Badstueovner — vedfyrt vs. elektrisk

Badstueovner — vedfyrt vs. elektrisk

Ovnen bestemmer badstuopplevelsen. Vedfyrt gir autentisk stemning og strømuavhengighet, men krever pipe og lengre oppvarmingstid. Elektrisk er praktisk og ra...

Russisk banja — byggeteknikk og tradisjon

Russisk banja — byggeteknikk og tradisjon

Russisk banja er en dampbadstue med lavere temperatur og høyere fuktighet enn finsk sauna. Byggeteknikken er tradisjonelt laft, og ritualet med veniki (bjørkeris) og vekselbad skiller seg tydelig fra nordisk badstukultur.