Sprekker i laft — årsaker og tiltak

Sprekker i laftet tømmer er et av temaene som skaper mest bekymring hos hytteeiere. Sprekker er i utgangspunktet et normalt fenomen som følger av treverkets naturlige oppførsel når det tørker. De fleste sprekkene er ufarlige, men noen krever tiltak for å hindre fukt og skadedyr fra å få fotfeste. Her finner du forklaringen på hva som skjer i tømmeret, når du kan la sprekkene være, og når du bør gripe inn.

Hvorfor oppstår sprekker?

Når tømmer tørker, krymper det. Krympingen er størst vinkelrett på fibrene og minimal langs fibrene. Fordi yteveden tørker raskere enn kjerneveden, oppstår spenninger i stokken som utløses som sprekker. Dette er en fysisk prosess som ikke kan unngås helt, uansett tømmertype eller tørkemetode.

Sprekkene oppstår primært de første to til fem årene etter lafting. Mest aktivitet skjer den første vinteren med oppvarming, når tørt inneklima akselererer tørkingen. Sprekkene utvikler seg oftest på oversiden av stokken og følger normalt fibrenes lengderetning. Dybden varierer fra overfladiske riss til sprekker som går gjennom en betydelig del av stokkens tverrsnitt.

Flere faktorer påvirker omfanget. Større stokker sprekker mer enn mindre fordi spenningsforskjellen mellom kjerne og yteved blir større. Høyere fuktinnhold ved lafting gir mer sprekking. Rask oppvarming av en kald hytte, med tørt inneklima fra vedovn, gir færre men større sprekker fordi yttersiden tørker raskt mens kjernen forblir fuktig. Gran sprekker generelt noe mer enn furu. Tørrlaft og fabrikklaft der tømmeret er tørket før lafting gir merkbart mindre sprekkdannelse enn grønnlaft med fersk tømmer.

Forskning har vist at langsgående sagsnitt inn til sentrum av stokken fra undersiden, et såkalt underspor, kan redusere synlig sprekkdannelse med opptil 60 prosent. Mange lafteleverandører gjør dette som standard. Snittet styrer hvor hovedsprekken dannes, nemlig på undersiden der den er skjult og ikke samler vann.

Når er sprekker ufarlige?

De fleste sprekker i laftet tømmer er kosmetiske og påvirker verken konstruksjonens styrke eller tetthet. Overfladiske tørkesprekker med dybde under en tredjedel av stokkens diameter er normalt helt ufarlige. Sprekker på stokkens overside der vannet drenerer bort naturlig, sprekker som ikke går gjennom til innsiden av veggen, og sprekker som er smalere enn 5 til 10 millimeter, kan alle trygt la stå åpne.

Hovedregelen fra fagmiljøene er klar: sprekker i selve tømmerstokken skal aldri forsegles med fugemasse. Treet må kunne puste for å unngå fuktoppsamling og råte. Når sprekker tettes med tett materiale, fanges fuktighet inne i stokken, og resultatet blir råteskader som er langt verre enn de opprinnelige sprekkene. Det finnes eksempler fra praksis der eiere har tettet sprekker med fugemasse og tjærebasert beis, noe som forårsaket råteskader på sørveggen og nødvendiggjorde utskifting av hele stokker.

Når krever sprekker tiltak?

Gjennomgående sprekker som passerer gjennom hele stokkens tverrsnitt slipper kald luft og fukt gjennom. Disse bør tettes. Sprekker på oversiden av stokken der vann kan bli stående og trenge inn over tid, kan føre til råte. Spesielt utsatte steder er stokkens overside der den tar slagregn, vinduskarmer, laftenov og stokkender som stikker ut. Dype sprekker i bærende elementer som bjelkelag, sviller eller takåser bør vurderes av fagperson. Og mørke, myke partier rundt sprekker tyder på begynnende råte og krever umiddelbar utbedring.

Forebygging og tetting

Den beste forebyggingen er gradvis oppvarming. Varm opp hytta med maks 5 grader per dag og hold relativ luftfuktighet mellom 30 og 60 prosent. Bruk luftfukter ved behov, spesielt den første vinteren. Riktig tømmervalg hjelper også. Tørrlaft gir mindre sprekking enn grønnlaft, og relistkutt i stokkens overside eller underside styrer hvor sprekkdannelsen skjer.

For tetting gjelder følgende tommelregel: smale sprekker under 5 millimeter lar du stå åpne. De er normalt ufarlige og lar treet bevege seg naturlig. For mellomstore sprekker mellom 5 og 15 millimeter bruker du elastisk fugemasse beregnet for tømmer, som Perma-Chink eller Sashco Conceal. Legg inn bakkestreng som underlag i sprekker dypere enn 10 millimeter for å gi fugemassen riktig arbeidsdybde. For store sprekker over 15 millimeter eller gjennomgående sprekker bruker du bakkestreng pluss elastisk fugemasse, eventuelt en tynn trebit som limes inn for svært brede sprekker.

Bruk aldri stiv fugemasse som silikon. Den vil sprekke når treet beveger seg med årstidene. Fugemassen må være elastisk nok til å følge treets bevegelser. Utfør tettingsarbeidet i tørt, varmt vær mellom 10 og 25 grader.

Tetting mellom stokkene — knuter og medfar

Mens sprekker i selve stokken som regel skal stå åpne, er tetting mellom stokkene nødvendig for å hindre luftlekkasje og varmetap. Knutene, altså hjørnepunktene der stokkene møtes, og medfaret, de horisontale overgangene mellom stokkene, er de kritiske områdene.

Tradisjonelt brukes mose, spesielt etasjemose, som presses inn mellom stokkene under lafting og etterdyttes etter at bygget har satt seg. Lin- og hamptau er mer holdbart enn mose og brukes både som primærisolasjon og etterdytting. Moderne produkter som Perma-Chink og Energy Seal gir lengre holdbarhet og bedre elastisitet. Perma-Chink er akrylbasert, dampåpen og har en forventet levetid på 20 til 30 år. Bakkestreng legges alltid inn som underlag, slik at fugemassen bare fester seg til de to kontaktflatene og kan strekke seg og komprimeres fritt.

Tettingsarbeid bør kontrolleres og eventuelt fornyes etter de første årene med setning, typisk to til fem år etter oppføring. Termografering med varmekamera er et effektivt verktøy for å finne hvor de faktiske lekkasjene sitter. Tetting av knuter og medfar er ofte et av de mest effektive tiltakene for å redusere energitap i laftehytter.

Nøkkelpunkter

• Sprekker i tømmer er et normalt resultat av tørking. Mest sprekking skjer de første to til fem årene, og rask oppvarming gir større sprekker.
• Sprekker i selve tømmerstokken skal som hovedregel aldri forsegles. Treet må puste for å unngå innelåst fukt og råte.
• Store, oppadvendte sprekker som samler vann, gjennomgående sprekker, og sprekker med tegn til råte krever tiltak.
• Bruk alltid elastisk fugemasse med bakkestreng. Stiv fugemasse som silikon sprekker når treet beveger seg.
• Gradvis oppvarming og stabil luftfuktighet mellom 30 og 60 prosent er den beste forebyggingen.
• Tetting av knuter og medfar mellom stokkene er nødvendig for varme og tetthet, og er ofte det mest effektive energitiltaket.