Pipe og skorstein — vedlikehold og feierutiner

Pipe og skorstein er konstruksjoner som utsettes for ekstreme påkjenninger. Temperaturer opp mot 500 til 600 grader ved fyring, rask avkjøling, sot og kreosot innvendig, og vær og vind utvendig. Uten jevnlig vedlikehold øker risikoen for pipebrann, røyklekkasjer og trekkproblemer. I Norge er feiing og tilsyn av fyringsanlegg lovpålagt.

Kildestøtte: Begrenset

Lovpålagt feiing og tilsyn

Feiing og tilsyn av fyringsanlegg er regulert gjennom brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om brannforebygging. Kommunen har ansvaret, og det er det lokale brann- og feiervesenet som utfører arbeidet. Du betaler et årlig feiegebyr uansett om feiing gjennomføres det året eller ikke.

Tidligere ble piper feid etter en fast tidsplan, typisk hvert år eller annethvert år. Gjeldende forskrift krever behovsbasert feiing, som betyr at feiervesenet vurderer hvor ofte din pipe trenger feiing basert på fyringsmønster, type ildsted og pipens tilstand. I praksis får de fleste boliger feiing omtrent hvert andre år og tilsyn av fyringsanlegget hvert fjerde år. Over en fireårsperiode betyr det tre besøk fra feiervesenet.

For hytter gjelder de samme reglene, men mange kommuner har hatt utfordringer med å dekke fritidsboliger. Noen kommuner krever at du selv melder fra om fyring, mens andre feier alle registrerte piper. Kontakt ditt lokale feier- og tilsynsvesen for å avklare hva som gjelder for din hytte. Du har plikt til å gi feiervesenet tilgang, og det betyr at du må ha godkjent takstige, takbru og eventuelt feieluke.

Sot og kreosot — hva som bygger seg opp i pipen

Sot er ubrente partikler som avsettes på innsiden av pipeløpet. Mengden avhenger av hva du fyrer med, hvordan du fyrer, og trekkforholdene i pipen. Bløtved som gran og furu gir mer sot enn hardved som bjørk. Ufullstendig forbrenning, typisk ved fyring med for lite luft eller med for fuktig ved, gir mest sot.

Kreosot er en tjæreaktig avsetning som dannes når røykgassene avkjøles for raskt. Det skjer gjerne i piper med for stort tverrsnitt i forhold til ildstedet, i uisolerte piper, eller ved langsom fyring med lite luft. Kreosot er brennbart og er hovedårsaken til pipebrann. En pipebrann kan nå temperaturer på over 1 000 grader, nok til å skade pipemuren og i verste fall antenne konstruksjonsvirke rundt pipen.

Sothatta, eller sotrensluken, i bunnen av pipen samler sot som faller ned under feiing og normal bruk. Tøm den jevnlig, gjerne etter hver feiing og en ekstra gang midt i fyringssesongen.

For å redusere sotdannelse bør du fyre med tørr ved som har ligget til tørk i minst to år. Bruk nok luft, særlig i opptenningsfasen. Moderne rentbrennende ovner gir vesentlig mindre sot enn eldre modeller, men krever fortsatt riktig fyringsteknikk.

Inspeksjon av pipens tilstand

Utvendig bør du sjekke pipetoppen minst en gang i året, gjerne om våren etter vinteren. Se etter sprekker i murpuss eller fuger, løse steiner og skader på beslagene rundt pipegjennomføringen i taket. Beslag som har løsnet, slipper vann inn i takkonstruksjonen, noe som kan gi råteskader i bjelkelaget.

Pipehatt eller piperegnkappe beskytter mot nedbør og hindrer at fugler bygger reir i pipeløpet. Kontroller at hatten sitter fast og ikke er skadet av vind eller korrosjon. Manglende pipehatt lar regn og snø trenge ned i pipeløpet, noe som over tid bryter ned murverket innenfra.

Innvendig kan du inspisere pipeløpet nedenfra ved å åpne sotluken og lyse oppover med en lommelykt. Se etter sprekker, utfallende fugemasse og ujevnheter. Alvorlige sprekker i pipen kan føre til at røyk og varme trenger ut i konstruksjonen rundt, med brannfare som resultat. Ved mistanke om skade bør du kontakte feiervesenet eller en murer for en grundigere undersøkelse. Videoinspeksjon av pipeløpet er et alternativ som gir god oversikt over tilstanden.

Overgangen mellom pipe og tak, det som kalles pipegjennomføringen, er et kritisk punkt. Her møtes varme og kulde, og bevegelser i takkonstruksjonen kan åpne spalter. Sjekk at beslagene er intakte og at fugen mellom pipe og beslag er tett.

Vedlikehold av murverket

Piper i eldre laftehytter er ofte murt av teglstein med kalkmørtel. Kalkfuger forvitrer over tid og må fuges opp igjen, et arbeid som kalles omfuging. Bruk kalkmørtel, ikke sementmørtel, på eldre piper. Sementmørtel er hardere enn teglsteinen og kan føre til at steinene sprekker ved temperaturbevegelser.

Utvendig puss på pipen over tak slites av vær og vind. Sprekker i pussen slipper inn fukt som fryser og utvider seg, og over noen vintre kan hele pusslaget løsne. Kontroller pussen årlig og reparer sprekker tidlig. Kalkmørtel puster bedre enn sementmørtel og er å foretrekke på eldre piper.

Moderne stålpiper krever mindre murvedlikehold, men beslagene og gjennomføringene er like viktige. Sjekk at stålrørene ikke har korrosjonsskader og at skjøtene er tette. Isolerte stålpiper (sandwichelementer) har lang levetid, men pakningene i skjøtene bør kontrolleres.

Trekk og trekkproblemer

God trekk er avgjørende for sikker og effektiv fyring. Trekken drives av temperaturforskjellen mellom varm røykgass inne i pipen og kald luft utenfor. Høyere pipe gir normalt bedre trekk, men forholdet mellom pipens tverrsnitt og ildstedets størrelse er minst like viktig.

Vanlige årsaker til dårlig trekk er for stort pipetverrsnitt i forhold til ildstedet, for kort pipe, manglende tilluft til rommet der ovnen står, og vindpåvirkning fra terreng eller nærliggende bygninger. I tette hytter med moderne vinduer kan ildstedet mangle nok forbruksluft, og da trekker pipen dårlig. En tilluftventil i veggen nær ovnen løser ofte problemet.

Dårlig trekk gir ufullstendig forbrenning, mer sot og kreosot, og risiko for at røyk slår tilbake inn i rommet. Opplever du gjentatte problemer med trekken, bør du kontakte feiervesenet for en vurdering.

Nøkkelpunkter

• Feiing og tilsyn er lovpålagt og behovsbasert. De fleste piper feies omtrent hvert andre år. Du har plikt til å gi feiervesenet tilgang.
• Tørr ved og god lufttilførsel reduserer sotdannelse. Kreosot fra ufullstendig forbrenning er hovedårsaken til pipebrann.
• Kontroller beslag, pipehatt og murpuss årlig. Sprekker i pipen kan slippe røyk og varme ut i konstruksjonen.
• Bruk kalkmørtel, ikke sementmørtel, ved omfuging av eldre teglsteinspiper.
• Trekken påvirkes av pipens høyde og tverrsnitt, tilluft til rommet, og vindforhold. Dårlig trekk gir mer sot og røykproblemer.