· Tilleggsbygg  · 7 min lesetid

Strøm og belysning til tilleggsbygg

Elektrisk installasjon i anneks, garasje, badstue og andre tilleggsbygg ved hytta krever jordkabel, eget sikringsskap og autorisert elektriker. Slik planlegger du strømforsyning til tilleggsbygg.

Elektrisk installasjon i anneks, garasje, badstue og andre tilleggsbygg ved hytta krever jordkabel, eget sikringsskap og autorisert elektriker. Slik planlegger du strømforsyning til tilleggsbygg.

Når du bygger anneks, garasje, badstue eller andre frittstående bygg ved laftehytta, trenger du strøm. Denne strømmen må føres fra hovedhyttas elektriske anlegg eller direkte fra inntakspunktet via jordkabel, med eget sikringsskap i tilleggsbygget. Alt elektrisk arbeid på faste installasjoner krever autorisert elektriker, og regelverket tillater ingen snarveier.

Kildestøtte: Begrenset

Jordkabel fra hovedhytte til tilleggsbygg

Strøm til et frittstående tilleggsbygg føres normalt med jordkabel, altså en kabel som graves ned i bakken fra hovedhytta til det nye bygget. Alternativet er luftstrekk, men det er sjelden aktuelt ved hytter der tilleggsbyggene står i rimelig nærhet til hovedbygget. Jordkabel er tryggere, mer estetisk og mindre utsatt for vind og snø.

NEK 400, som er det norske regelverket for elektriske lavspenningsinstallasjoner, setter krav til beskyttelse av kabler i jord. Normen angir at kabelen enten skal beskyttes mot mekanisk skade eller graves tilstrekkelig dypt til at risikoen for skade er minimal. I praksis betyr dette en grøftedybde på minimum 50-60 centimeter under bakkenivå. I områder med trafikk, som innkjørsler eller parkeringsplasser, bør kabelen legges dypere, gjerne 80-100 centimeter, eller beskyttes med kabelrør og dekkstein eller varselbånd.

Kabeltypen er vanligvis PFXP, en armert jordkabel som tåler å ligge direkte i jord. Dimensjoneringen avhenger av hvor mye strøm tilleggsbygget trenger. Et enkelt anneks med lys og noen stikkontakter klarer seg med 2,5 kvadratmillimeter kobber (16 ampere), mens en badstue med elektrisk ovn på 6-9 kilowatt krever 6 eller 10 kvadratmillimeter (32-40 ampere). Garasje med elbillader trenger tilsvarende kraftig dimensjonering.

Elektrikeren din beregner kabeltykkelsen basert på forventet last, kabellengde og spenningsfall. Over lange avstander, for eksempel 50-100 meter fra hovedhytte til anneks, kan spenningsfallet bli så stort at du må gå opp i kabeldimensjon. Et spenningsfall over 3-4 prosent gir merkbar reduksjon i ytelsen til elektrisk utstyr.

Grøften for jordkabelen kan du grave selv for å spare kostnader. Men husk: kabelen skal legges av autorisert elektriker, og tilkoblingen i begge ender likeså. Du kan også legge vannrør og eventuelt trekkerør for fiber i samme grøft, noe som sparer gravearbeid.

Sikringsskap og fordeling i tilleggsbygget

Hvert frittstående tilleggsbygg bør ha sitt eget sikringsskap, også kalt underfordeling. Det gir oversikt, sikkerhet og mulighet for å koble ut strømmen i tilleggsbygget uten å påvirke hovedhytta.

Sikringsskapet i tilleggsbygget inneholder typisk en hovedbryter, jordfeilbryter og automatsikringer for de forskjellige kursene. En jordfeilbryter, som bryter strømmen om det oppstår en feil til jord, er påkrevd i alle nye installasjoner. I en badstue er dette spesielt kritisk fordi kombinasjonen av vann og elektrisitet gir høy risiko.

Antall kurser avhenger av tilleggsbyggets funksjon. Et enkelt anneks med et par rom trenger kanskje tre-fire kurser: lys, stikkontakter, oppvarming og eventuelt egen kurs for vannvarmer. En garasje med elbillader, belysning og stikkontakter for verktøy trenger minimum fire-fem kurser. En badstue med elektrisk ovn bør ha ovnen på egen kurs med riktig dimensjonert sikring.

Plassering av sikringsskapet bør være lett tilgjengelig, tørt og i nærheten av kabelinnføringen. I en laftet badstue plasseres skapet i garderoben eller forrommet, aldri i selve badstuerommet der temperaturer og fuktighet er ekstreme. I et anneks monteres det gjerne ved inngangsdøren eller i en teknisk nisje.

Kostnadene for et komplett sikringsskap med jordfeilbryter og fire-seks automatsikringer ligger typisk på 5 000-15 000 kroner for materialer, avhengig av kvalitet og antall kurser. Med elektrikerarbeid for montering og tilkobling havner totalprisen for sikringsskapet alene på 10 000-25 000 kroner.

Belysning i tilleggsbygg

Belysningen påvirker både bruksvennlighet og atmosfære. Et anneks, en garasje og en badstue har svært ulike behov, og det lønner seg å tenke gjennom dette før elektrikeren legger kurser.

I et anneks byr belysningen på de samme valgene som i hovedhytta. LED-spotter i tak gir jevnt arbeidslys, mens vegglamper og bordlamper skaper varme og stemning. I en laftehytte gir indirekte belysning, for eksempel LED-lister langs takbjelker, et flott spill i tømmeret. Dimmere gir fleksibilitet og sparer energi. Stikkontakter bør planlegges raust, med minst to doble uttak per rom.

I en garasje er godt arbeidslys viktigst. LED-paneler eller lysrør i tak gir jevn og kraftig belysning over hele gulvflaten. Stikkontakter med 16 ampere holder for vanlig verktøy, men planlegger du tyngre maskineri, bør du ha en 32 ampere stikkontakt tilgjengelig. Utendørs belysning ved garasjedøren, gjerne med bevegelsessensor, gir trygghet og komfort.

I en badstue er belysningen en del av opplevelsen. Varmt, dempet lys fra spesialarmaturer som tåler høye temperaturer (typisk IP44 og varmebestandig til 125 grader) monteres lavt på veggen eller under benken. LED-fiber er et alternativ som gir stjerneeffekt uten å utsettes for varmen direkte, ettersom lyskilden plasseres utenfor badstuerommet. I forrommet og dusjen gjelder vanlige krav til våtromsbelysning med IP44 eller IP65.

Oppvarming via strøm

Elektrisk oppvarming i tilleggsbygg er den enkleste løsningen, men den kan være kostbar i drift. For et anneks som brukes regelmessig, gir varmepumpe bedre driftsøkonomi enn panelovner. For en badstue er elektrisk badstueovn den vanligste varmekilden, med effektbehov fra 6 kilowatt for en liten badstue til 9-12 kilowatt for et større rom.

Panelovner i annekset bør dimensjoneres for hyttebruk. Fjellet er kaldt, og et anneks som har stått uoppvarmet i uker, trenger tid og effekt for å varmes opp. Termostat med frostbeskyttelse, som holder rommet på 5-7 grader når du ikke er der, forhindrer frostskader på rør og gjør oppvarmingen raskere når du ankommer. Strømforbruket for frostbeskyttelse er minimalt.

Gulvvarme i våtrom og badstue-garderobe er komfortabelt, men krever egen kurs og termostat. Varmekabler legges i støp eller under fliser og dimensjoneres med 80-100 watt per kvadratmeter. Elektrikeren tilkobler termostaten og kablene, mens selve leggingen i mange tilfeller kan gjøres av huseier.

For garasje er det sjelden nødvendig med permanent oppvarming. En veggmontert varmevifte på 2-3 kilowatt varmer opp rommet når du trenger det, uten å sløse med energi resten av tiden. Har du elbillader i garasjen, gir litt varme også bedre ladehastighet i sterk kulde.

Krav til autorisert elektriker

I Norge er det straffbart å utføre elektrisk installasjonsarbeid uten å være kvalifisert. Privatpersoner kan gjøre enkel utskifting av stikkontakter, brytere og lamper, men alt arbeid med faste installasjoner, sikringsskap, kabling og tilkobling krever autorisert elektriker med registrert installatørforetak.

Når arbeidet er ferdig, skal elektrikeren utstede en samsvarserklæring. Dette dokumentet bekrefter at installasjonen er utført i henhold til NEK 400 og øvrig regelverk. Samsvarserklæringen skal oppbevares av eier og fremlegges ved salg, forsikringsoppgjør eller kontroll. Manglende samsvarserklæring kan gi problemer med forsikringsoppgjør om det oppstår brann eller annen skade.

Før elektrikeren starter arbeidet, må det i mange tilfeller sendes melding til nettselskapet. Dette gjelder særlig om tilleggsbygget krever økt effektbehov som påvirker inntaket. Nettselskapet vurderer om eksisterende inntakskapasitet er tilstrekkelig, eller om det trengs oppgradering. En oppgradering av inntak fra 25 ampere til 50 ampere kan koste 10 000-30 000 kroner, avhengig av nettselskap og lokale forhold.

Kostnaden for komplett elektrisk installasjon i et tilleggsbygg varierer mye. Et enkelt anneks med lys og stikkontakter kan koste 30 000-60 000 kroner inkludert jordkabel og sikringsskap. En badstue med elektrisk ovn, belysning og gulvvarme i garderobe havner typisk på 40 000-80 000 kroner. En garasje med elbillader, belysning og stikkontakter koster gjerne 50 000-100 000 kroner. Tallene er veiledende og avhenger av avstand til hovedhytte, antall kurser og lokale priser.

Nøkkelpunkter

  • All elektrisk installasjon i tilleggsbygg krever autorisert elektriker og skal dokumenteres med samsvarserklæring.
  • Jordkabel (PFXP) er standard for strømføring mellom bygg, med grøftedybde på minimum 50-60 centimeter.
  • Hvert frittstående tilleggsbygg bør ha eget sikringsskap med jordfeilbryter og automatsikringer.
  • Dimensjoner kabelen for faktisk behov: 2,5 kvadratmillimeter for lys og stikkontakter, 6-10 kvadratmillimeter for badstueovn eller elbillader.
  • Frostbeskyttelse med termostat i anneks og rørføringer forhindrer kostbare frostskader gjennom vinteren.
  • Totalprisen for elektrisk installasjon i tilleggsbygg ligger typisk mellom 30 000 og 100 000 kroner, avhengig av byggets funksjon og kompleksitet.

-> Les mer: Laftet anneks -> Les mer: Garasje ved laftehytte -> Les mer: Laftet badstue

Tilbake til alle artikler

Relaterte artikler

Se alle artikler »
Carport vs. garasje — hva passer best

Carport vs. garasje — hva passer best

En garasje gir full beskyttelse mot alle værtyper og kan brukes til lagring. En carport er åpen, billigere og gir bedre luftsirkulasjon. Det riktige valget a...

Badstueovner — vedfyrt vs. elektrisk

Badstueovner — vedfyrt vs. elektrisk

Ovnen bestemmer badstuopplevelsen. Vedfyrt gir autentisk stemning og strømuavhengighet, men krever pipe og lengre oppvarmingstid. Elektrisk er praktisk og ra...