Alle artikler

Soverom i laftehytte krever gjennomtenkt planlegging for ventilasjon, lydisolering og setningshåndtering. Her er det du bør vite om romstørrelser og løsninger.

Kjøkkenet er det mest brukte rommet på hytta. Her lages mat til mange, ofte med et glass i hånden, og stemningen er uformell. I en laftehytte gir de synlige ...

Stuen er hyttens sosiale midtpunkt. Her samles familien etter en dag i fjellet, peisen knitrer, og tømmerveggene gir rommet en karakter som ingen andre bygge...

Det tekniske rommet er hyttas maskinrom. Her samles varmtvannsbereder, sikringsskap, eventuelt ventilasjonsaggregat og annet utstyr som holder hytta varm, ly...

Hemsen er noe av det mest karakteristiske ved en norsk fjellhytte. Den gir ekstra sengeplasser uten å utvide grunnflaten, og for mange er den forbundet med b...

Laftehus har en akustisk profil som skiller seg fra både bindingsverkshus og betongbygg. Massivt tømmer gir god masse og naturlig lydabsorpsjon, men de direk...

Trappeløsninger i laftehytter krever tilpasning til setning og tømmerkonstruksjon. Rette trapper, svingtrapper, hemstrapper — slik velger du riktig.

Laftevegger bryter med de fleste regler som gjelder for moderne bygningsfysikk. De isolerer dårligere enn en standard bindingsverksvegg, de har ingen dampspe...

CLT (Cross Laminated Timber) er krysslaminerte treplater som gir massive trevegger med synlig treoverflate innvendig, uten setningsproblematikk, med kort byg...

Elektrisk installasjon i et laftehus har to utfordringer som ikke finnes i et bindingsverkshus: veggene beveger seg, og de er av brennbart materiale. Begge f...

Frostdybden i norske fjellområder kan nå 2,5 meter og mer. Telehiv løfter hele bygninger dersom fundamentet ikke er riktig utført, og for laftehytter som oft...

Håndlaft og maskinlaft er to grunnleggende ulike måter å fremstille laftevegger på. Den ene bygger på tusen år med håndverkstradisjon der hver stokk tilpasse...