Varmebehandlet tre (ThermoWood) — egenskaper og bruk

Varmebehandlet tre har blitt et populært materialalternativ for utvendig kledning, terrasser og badstuer de siste to tiårene. ThermoWood er det mest kjente varemerket og refererer til en finsk prosess utviklet av VTT, Finlands tekniske forskningssenter, på 1990-tallet. Materialet oppnår forbedret råtebestandighet og dimensjonsstabilitet uten bruk av kjemikalier.

Kildestøtte: Begrenset

Hva er ThermoWood

ThermoWood er treverk som har blitt varmebehandlet ved temperaturer mellom 185 og 212 grader celsius i et oksygenfritt miljø. Prosessen bruker bare damp og varme — ingen kjemiske tilsetninger, impregneringsmidler eller syntetiske stoffer er involvert. Det skiller ThermoWood fra trykkimpregnert trevirke, der kobberforbindelser eller andre kjemikalier presses inn i treet.

Selve behandlingen foregår i tre faser og tar typisk mellom 50 og 110 timer totalt. Først heves temperaturen i kammeret gradvis til rundt 100 grader mens treet tørkes ned til nær null prosent fuktinnhold. Deretter økes temperaturen til behandlingstemperaturen, mellom 185 og 212 grader, og holdes der i flere timer. Til slutt kjøles treet ned og tilbakeføres til et brukbart fuktinnhold på rundt 4–7 prosent gjennom kontrollert dampinnsprøyting.

Det som skjer kjemisk i treet under behandlingen er at hemicellulosen, en av de tre hovedkomponentene i trefiber ved siden av cellulose og lignin, brytes delvis ned ved de høye temperaturene. Hemicellulosen er den komponenten som trekker til seg mest fukt, så når den reduseres, tar treet opp mindre vann. Resultatet er et materiale som sveller og krymper vesentlig mindre enn ubehandlet tre når fuktigheten i omgivelsene endrer seg. Likevektsfuktigheten i ThermoWood ligger typisk på 4–6 prosent, mot 10–12 prosent for ubehandlet furu innendørs.

Fargen endres også gjennom prosessen. Varmebehandlet furu og gran får en jevn, varm brun farge som mange synes er tiltalende. Jo høyere behandlingstemperatur, desto mørkere farge. Men denne fargen er ikke permanent utendørs: uten overflatebehandling gråner ThermoWood over tid på samme måte som annet trevirke, fordi UV-stråling bryter ned overflaten. Vekten reduseres også med 5–15 prosent sammenlignet med ubehandlet trevirke, fordi nedbrytningen av hemicellulose fjerner masse fra trefibrene.

To behandlingsklasser

ThermoWood leveres i to klasser som tilsvarer ulike behandlingstemperaturer og bruksområder.

Thermo-S (Stability) behandles ved rundt 185–190 grader. Denne klassen gir forbedret dimensjonsstabilitet sammenlignet med ubehandlet trevirke, med tangentiell svelling og krymping på 6–8 prosent mot 8–10 prosent for ubehandlet gran. Råtebestandigheten er klassifisert i holdbarhetsklasse 3 etter standarden EN 113. Det betyr at materialet er moderat holdbart og egner seg for bruk der det ikke er i direkte bakkekontakt.

Thermo-D (Durability) behandles ved rundt 210–212 grader. Her er forbedringen større: tangentiell svelling og krymping reduseres til 5–6 prosent, og råtebestandigheten når holdbarhetsklasse 2. Det betyr at materialet er holdbart og kan brukes i mer utsatte utendørs applikasjoner. Thermo-D er det vanligste valget for utvendig kledning og terrassebord.

Forskjellen i pris mellom de to klassene er ikke dramatisk, og for de fleste utendørs bruksområder er Thermo-D det riktige valget. Thermo-S kan være aktuelt for innvendig panel eller andre steder der det er dimensjonsstabiliteten snarere enn råtebestandigheten som er viktigst.

Bruk i laftehytter

ThermoWood er ikke et alternativ til selve laftetømmeret. Stokkene i en laftevegg må tåle mekanisk belastning, og varmebehandlingen reduserer trevirkets styrke med 10–30 prosent avhengig av treslag og temperatur. Det gjør ThermoWood uegnet som konstruksjonsmateriale i bærende elementer.

Der ThermoWood kommer til sin rett i en laftehytte er som kledning og tilleggsmaterialer.

Utvendig kledning på tilbygg, garasjer eller andre deler av hytta som er bygd i bindingsverk kan med fordel være i ThermoWood. Materialet trenger ikke beis eller maling for å beskytte mot råte — det holder med å la det gråne naturlig eller påføre en pigmentert olje for å beholde fargen. For den som ønsker et vedlikeholdsfritt uttrykk der kledningen gradvis får en sølv-grå patina, er ubehandlet ThermoWood et godt valg.

Terrassegulv er et annet vanlig bruksområde. ThermoWood-terrassebord sveller og krymper mindre enn ubehandlet furu, noe som gir jevnere fuger og mindre kopping gjennom årstidene. Overflaten får ikke den smaragdgrønne begroingen du ofte ser på trykkimpregnerte terrasser. Men ThermoWood-terrasser er noe glattere enn ubehandlede bord når de blir våte, så profil eller rillemønster på overflaten er å anbefale.

Badstue og våtområde er kanskje det bruksområdet der ThermoWood virkelig skinner. Materialet er naturlig motstandsdyktig mot den høye fuktigheten og temperaturen i en badstue. Det leder dessuten varme dårligere enn ubehandlet trevirke, så benker og vegger føles mindre varme å sitte på. Finske badstuprodusenter bruker ThermoWood i stor skala, og ferdigproduserte badstuer i ThermoWood er blant de mest solgte på det europeiske markedet.

Vindusomramminger og listverk utendørs er også et naturlig bruksområde. Små dimensjoner som lister, gerikter og vindskier har stor overflate i forhold til volum, noe som gjør dem særlig utsatte for fuktbevegelser. Her gir ThermoWoods dimensjonsstabilitet en tydelig fordel sammenlignet med ubehandlet trevirke.

Finske produsenter og det internasjonale markedet

Finland dominerer ThermoWood-produksjonen. International ThermoWood Association (ITWA), som forvalter varemerket og kvalitetsstandarden, har hovedkontor i Helsinki. De største produsentene er Lunawood, Stora Enso og Karava, alle med produksjonsanlegg i Finland som bruker nordisk furu og gran som råmateriale.

Lunawood er den største spesialiserte produsenten og eksporterer til over 60 land. De bruker sertifisert nordisk trevirke og profilerer seg på bærekraft — ThermoWood-prosessen har lavere miljøbelastning enn kjemisk impregnering fordi den ikke tilfører fremmede stoffer.

I Skandinavia er ThermoWood godt tilgjengelig gjennom grossister og byggevarekjeder. Woodify er en norsk leverandør som fører et bredt sortiment av ThermoWood-produkter, inkludert kledning, terrassebord og badstumaterialer. Moelven, en av Nordens største trelastprodusenter, leverer også ThermoWood som en del av sitt kledningsutvalg.

Prismessig ligger ThermoWood typisk 30–60 prosent over ubehandlet furu for tilsvarende dimensjoner, avhengig av profil og leverandør. Sammenlignet med tropisk hardtre eller Kebony, et annet norsk-utviklet modifisert treprodukt, er ThermoWood som regel rimeligere. Men prisforskjellen utjevnes noe over levetiden fordi ThermoWood krever mindre vedlikehold enn ubehandlet tre.

ThermoWood sammenlignet med andre modifiserte treslag

ThermoWood er ikke det eneste alternativet for modifisert trevirke. Kebony, utviklet i Norge, bruker en annen prosess der furfurylalkohol, et stoff utvunnet fra landbruksavfall, presses inn i trevirket og herdes ved høy temperatur. Kebony oppnår holdbarhetsklasse 1, altså den høyeste klassen, og har bedre mekaniske egenskaper enn ThermoWood. Men prisen er også vesentlig høyere. Accoya er et tredje alternativ som bruker acetylering for å modifisere trevirket. Accoya har svært god dimensjonsstabilitet og holdbarhet, men koster enda mer enn Kebony.

For den som bygger laftehytte og trenger kledning, terrasse eller badstumaterialer, er ThermoWood som regel det mest kostnadseffektive valget blant de modifiserte treslagene. Kebony kan være aktuelt der du vil ha høyere holdbarhet på et spesielt utsatt sted, mens Accoya gjerne brukes til vinduer og dører der dimensjonsstabiliteten er kritisk.

Begrensninger og ting du bør vite

ThermoWood er ikke et universalmiddel. Noen egenskaper endres til det dårligere gjennom varmebehandlingen, og det er viktig å kjenne til disse før du bestiller.

Styrken reduseres. Bøyebruddstyrken synker med 10–30 prosent, og materialets evne til å ta opp slag og støt reduseres. Det betyr at ThermoWood ikke bør brukes i konstruksjoner der mekanisk belastning er hovedkriteriet. Terrassebord som ligger på bjelker med 40–60 centimeter senteravstand går fint, men en bærende bjelke i ThermoWood er ikke å anbefale.

Sprøheten øker. ThermoWood er sprøere enn ubehandlet tre, og skrueforbindelser krever forboring for å unngå at materialet sprekker. Bruk rustfrie eller syrefaste skruer — galvaniserte skruer kan gi misfarging på grunn av reaksjon mellom sink og garvestoffer i treet. Spikring uten forboring er som regel ikke mulig uten at materialet fliser seg.

Fargen er ikke permanent utendørs. Uten pigmentert overflatebehandling gråner ThermoWood til en sølv-grå farge i løpet av ett til to år. For noen er dette ønsket estetikk. For andre, som foretrekker den varme brunfargen, kreves jevnlig påføring av pigmentert olje, typisk hvert annet til tredje år. Innendørs holder fargen seg bedre, men direkte sollys gjennom vinduer kan også gi noe bleking over tid.

Bakkekontakt bør fortsatt unngås. Selv Thermo-D med holdbarhetsklasse 2 er ikke beregnet for permanent bakkekontakt. Stolper som står i bakken eller bunnsviller uten lufting bør være i trykkimpregnert virke eller naturlig holdbare treslag som lerk. Terrassekonstruksjonen under ThermoWood-bordene bør også være i trykkimpregnert materiale eller stål.

Et miljøargument for ThermoWood er at prosessen forlenger levetiden til vanlig nordisk furu og gran uten å tilføre kjemikalier som må håndteres som spesialavfall ved endt levetid. Trykkimpregnert tre inneholder kobberforbindelser og må leveres som farlig avfall. ThermoWood kan derimot brennes eller komposteres som vanlig trevirke. For den som bygger hytte i naturen og tenker langsiktig på miljøet, er dette et argument som veier tungt.

Nøkkelpunkter

• ThermoWood er varmebehandlet ved 185–212 grader uten kjemikalier, noe som gir bedre råtebestandighet og dimensjonsstabilitet
• Thermo-D-klassen når holdbarhetsklasse 2 etter EN 113 og er førstevalget for utvendig bruk
• Materialet egner seg til kledning, terrassegulv, badstue og listverk — men ikke som bærende konstruksjon i en laftehytte
• Finske produsenter som Lunawood og Stora Enso dominerer markedet, med god tilgjengelighet i Norge gjennom Woodify og Moelven
• Prisen ligger 30–60 prosent over ubehandlet furu, men vedlikeholdskostnadene er lavere over tid
• Uten pigmentert olje gråner ThermoWood til sølv-grå utendørs på ett til to år