Tradisjonelle norske laftebyggtyper — oversikt
Laft var den dominerende byggeteknikken i Norge fra vikingtiden til midten av 1800-tallet. Gjennom disse hundreårene utviklet det seg et bredt spekter av spe...
Laft var den dominerende byggeteknikken i Norge fra vikingtiden til midten av 1800-tallet. Gjennom disse hundreårene utviklet det seg et bredt spekter av spe...
Seterkulturen ble i desember 2024 innskrevet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv, en anerkjennelse av en tradisjon som har formet norsk kulturlandska...

Stabburet og loftet er blant de mest gjenkjennelige bygningene i norsk gårdsbebyggelse. Begge er forrådsbygninger i laft, begge har gjerne to etasjer, og beg...
Jakthytta er en av de eldste og enkleste bygningstypene i norsk laftetradisjon. Fra primitive bjørnejegerkoier i Østerdalen til moderne laftehytter med solce...
Den Norske Turistforening har siden 1868 bygd opp et nettverk av hytter som har gjort norsk fjellnatur tilgjengelig for folk flest. I 2024 driftet DNT 593 hy...
Et laftehus kan være en fullverdig helårsbolig, men det stiller krav til isolasjon, energiløsninger og planlegging. Her er det du trenger å vite om TEK17, bankfinansiering og kommunale krav.
Tusenvis av seterbygg over hele Norge står ubrukte etter at aktiv seterdrift har gått tilbake. For den som eier eller vurderer å kjøpe en gammel seter, kan o...
Naust og sjøbuer er blant de eldste bygningsformene langs norskekysten. Bygget for å beskytte båter og redskaper mot sjø og vær, har de en konstruksjon tilpasset krevende kystforhold.
Røykstua er den eldste formen for oppvarmet laftet bolig i Norge. Med åpent ildsted midt på gulvet og ljore i taket for røykutslipp representerer den et byggeprinsipp som var enerådende i hundrevis av år.
Loftet er en toetasjes laftebygning fra middelalderen med bur i første etasje og loft i andre. Bygningstypen finnes bevart i stort antall, særlig i Telemark og Numedal, og regnes som noen av Norges viktigste kulturminner.