· Tilleggsbygg · 5 min lesetid
Vedbod og redskapsbod — enkel laftet bod
En vedbod holder veden tørr og klar til bruk. En redskapsbod holder tunet ryddig. Kombinert i ett bygg er dette blant de enkleste og mest nyttige tilleggsbyg...
En vedbod holder veden tørr og klar til bruk. En redskapsbod holder tunet ryddig. Kombinert i ett bygg er dette blant de enkleste og mest nyttige tilleggsbyggene ved en laftehytte, og et godt nybegynnerprosjekt for den som vil prøve seg på lafting.
Hvorfor dedikert vedlagring
Fuktig ved gir dårlig forbrenning, mer røyk og mer kreosotbelegg i pipa. Det siste er ikke bare et effektivitetsproblem, det er en brannfare. Tørr ved brenner renere, gir mer varme og forlenger tiden mellom pipefeiinger.
En hytteeier som fyrer regelmessig gjennom vinteren, trenger typisk 2-5 favner per sesong, avhengig av hyttas størrelse. En favn tilsvarer omtrent 2,4 løskubikkmeter (rundt 1,5 kubikkmeter stablet). Siden ved bør tørke i minst ett år, helst to, før bruk, bør vedskjulet ha plass til minst to sesongers forbruk.
| Hyttestørrelse | Forbruk per sesong | Anbefalt lagerplass (stablet) |
|---|---|---|
| 60 m² | 2-3 favner | 3-5 m³ |
| 80-100 m² | 3-5 favner | 5-8 m³ |
| 120-150 m² | 5-8 favner | 8-12 m³ |
Konstruksjon av vedskjulet
Vedboden trenger minst én åpen eller halvåpen side for luftsirkulasjon. Den vanligste løsningen er tre laftede vegger og én åpen front, eventuelt med halvvegg. Alternativt kan fronten ha horisontale spiler med 20-30 millimeter mellomrom som slipper luft inn men holder veden på plass.
Gulvet bør heves over bakkenivå for å forhindre fukt nedenfra. Trykkimpregnerte bjelker med plank oppå, montert på betongblokker, er tilstrekkelig. Mellomrom mellom plankene gir ekstra lufting, veden tørker fra undersiden også.
Taket trenger godt overheng, minst 40-60 centimeter over den åpne fronten. Det beskytter mot slagregn. Pulttak er enklest, saltak gir et mer tradisjonelt uttrykk.
For veggtykkelse er 45-70 millimeter tilstrekkelig i byggesett. Tradisjonelt laftet vedbod med rundtømmer kan ha tykkere stokker for et mer robust uttrykk.
| Størrelse | Gulvareal | Stablingskapasitet | Passer til |
|---|---|---|---|
| Liten | 2 x 2 m (4 m²) | ca. 5-6 løskubikkmeter | Liten hytte, sporadisk bruk |
| Middels | 2,5 x 3 m (7,5 m²) | ca. 10-12 løskubikkmeter | Mellomstor hytte |
| Stor | 3 x 4 m (12 m²) | ca. 16-18 løskubikkmeter | Stor hytte, intensiv bruk |
Redskapsboden
Til forskjell fra vedboden, der ventilasjon er prioritert, trenger redskapsboden tette vegger for å holde fukt, snø og skadedyr ute. En solid dør med lås, gjerne utadslående og dobbel for god tilkomst, er viktig. Et vindu gir nyttig arbeidslys.
Innredningen utnytter volumet: veggmonterte hyller, knagger for verktøy, kroker for langskaftede redskaper og eventuelt en arbeidsbenk langs bakveggen. En takhøyde på minst 2,2 meter gir rom for høye hyller. Et tett gulv med OSB-plater eller rupanel hindrer fukt og skadedyr nedenfra.
Typisk innhold: motorsag, øks, vedverktøy, spader, river, gressklippar, skiutstyr, fiskeredskaper, grillutstyr, hagemøbler utenfor sesong, maling og vedlikeholdsutstyr.
Kombinert løsning
Den mest populære og kostnadseffektive løsningen er å kombinere vedbod og redskapsbod i ett bygg med skillevegg mellom de to funksjonene. Den åpne vedlagerdelen på den ene siden, den lukkede redskapsdelen på den andre. Felles tak, fundament og bakvegg gir lavere kostnad, kompakt fotavtrykk og et samlet, ryddig uttrykk.
En kombinert bod på 8-12 kvadratmeter, med omtrent halvparten til hver funksjon, dekker behovet for de fleste. Et eksempel: 4,0 x 2,5 meter totalt, med 2,0 x 2,5 meter vedlager (åpen front) og 2,0 x 2,5 meter redskapsbod (med dør).
Plassering og brannhensyn
Vedskjulet bør ligge 5-15 meter fra hovedhytta. For nær plassering øker brannfaren (ved som lagres inntil en yttervegg er en reell risiko), mens for lang avstand gjør det upraktisk å hente ved i dårlig vær. Minst 4 meter mellom vedlager og boligbygg anbefales av brannhensyn.
Den åpne siden bør vende mot sør eller sørøst for å utnytte solvarme til tørking. Skjerm den åpne siden mot dominerende vindretning for å unngå slagregn. Plasser boden slik at den rammer inn tunplassen og forsterker tunpreget, tradisjonelt var alle bygninger organisert rundt en åpen tunavstand.
Et godt nybegynnerprosjekt
For den som vil prøve seg på tradisjonell lafting, er en vedbod et ypperlig startprosjekt. Bygningen er liten nok til å håndtere alene eller med én medhjelper, og konsekvensene av en feil er overkommelige. Fremgangsmåten: legg svillebjelker på betongblokker, plasser bunnstokker med flat underside mot svillen, bruk enkel kinning eller sinklaft i hjørnene, bygg omfar for omfar til ønsket vegghøyde (2,0-2,2 meter), og montér sperrer med takbord og taktekking.
Byggesett for laftede boder er tilgjengelige fra mange leverandører. Prisene starter fra rundt 10 000-15 000 kroner for de minste modellene og opp til 50 000-80 000 kroner for større kombinerte boder.
| Type | Materialkostnad | Med arbeid |
|---|---|---|
| Enkelt åpent vedlager (3 m²) | 5 000-10 000 kr | 10 000-20 000 kr |
| Lukket vedlager (5 m²) | 10 000-20 000 kr | 20 000-40 000 kr |
| Kombinert ved + bod (10 m²) | 20 000-40 000 kr | 40 000-80 000 kr |
| Laftet utebod, byggesett (8 m²) | 40 000-80 000 kr | 70 000-120 000 kr |
Søknadsplikt
Boder for oppbevaring under 50 kvadratmeter er normalt unntatt søknadsplikt, forutsatt mønehøyde under 4 meter, gesimshøyde under 3 meter, minst 1 meter fra nabogrense og i samsvar med reguleringsplanen. Husk at boden teller med i total BYA for tomta. Kommunen skal informeres etter ferdigstilling.
Nøkkelpunkter
- Dimensjonér vedskjulet etter reelt forbruk — minst to sesongers vedlager med tørkereserve
- Vedskjulet trenger minst én åpen side for luftsirkulasjon, redskapsboden skal være tett og låsbar
- Kombinert vedbod og redskapsbod i ett bygg (8-12 kvadratmeter) er den mest kostnadseffektive løsningen
- Plassér vedlageret 5-15 meter fra hytta med åpen side mot sør og minst 4 meter brannmessig avstand
- Boder under 50 kvadratmeter for oppbevaring er søknadsfrie, men skal meldes til kommunen
- En vedbod er et godt nybegynnerprosjekt for den som vil lære lafting